Låten i fjellene

Av Helene Berven Johnsen


(Illustrasjonsfoto: Martin Zellweger, Pixabay)


Alpelandskapet strekker seg ut foran deg. Liene er krydret med geiterams, blåklokker, løvetann og prestekrager. Røde valmuer strekker seg mot sollyset. Elven nederst i dalen snor seg fra en snøkledd fjelltopp.


En gammel gjeter skuer utover. Han skal ingen steder. Bare eksisterer. Er en del av naturen og utsikten. Ved siden av ham ruver et mektig alpehorn. Instrumentets grove, mørke overflate minner om urtidens oksehorn.


Bak gjeteren ligger en lav hytte med torvkledd tak. Du ser etter døra, men den er ikke synlig. Du snur deg for å spørre gjeteren, men han finnes ikke lenger. Bare minnet om ham henger i luften. Alpehornet hviler tungt i gresset. Det er som om det venter. Det er lett å bøye seg frem og blåse i tuten. Først kommer det ikke en lyd. Du må blåse hardere. Trekke pusten og virkelig blåse et langt utpust inn i tuten.

Hornet starter å lage en dyp, basslignende tone. Den øker i volum, vibrerer og gjaller ut. Glad for å blitt satt fri raser den nedover liene. Den flyr over elva og de grønne slettene. Til sist forsvinner den mot fjellet i det fjerne.


Det blir helt stille et øyeblikk, før et likesinnet gjall returnerer som et ekko. Det høres ut som en kvinnelig versjon av hornet. Lyden vokser i styrke helt til den når frem til lia, alpehornet og deg. Den blåser over plassen som en mektig storm, selv om ikke et gresstrå er i bevegelse.

Låten er fylt med takknemlig energi. Den treffer deg som en livgivende solstråle. Vasker over alt av tanker og gir deg indre ro. Når lyden stilner siger du ned på gresset. Kroppen er avslappet som i en dyp og helbredende søvn. Du hviler mot den myke bakken. Verden er evig, stille og langt borte.

De hvite skyene på himmelen kommer nærmere. Du rekker opp til dem. Armene dine er vinger, og du er en ørn. Skyene omslutter deg. De glitrer som nysnø og diamanter. Luften blir til vakker, eterisk musikk. Den forandrer seg når du leer deg. Med en lett bevegelse flyr du oppover. Musikken tilføres nye toner. Den blir lysere og mer episk. Alt beveger seg sakte. Tiden stilner. Du svever. Det glitrer overalt rundt deg. Alt er rent. Alt er kjærlighet.

Vinden blåser behagelig mot vingene dine. Du flyr nedover liene, langs elven og mot et fjell som ruver i det fjerne. Det kommer sakte nærmere og ligner fjellet du kom fra. Du flyr opp lier kledd med geiterams, blåklokker, løvetann og prestekrager. Du ser røde valmuer som strekker seg mot sola. Langt oppe når du et platå med et alpehorn. Det hviler tungt på bakken, er større enn en kvinne og skinner i perlemor. Du lander og går på dine menneskebein bort til hornet. Du skuer stille utover. Skal ingen steder. Bare eksisterer. Er en del av naturen og utsikten.

25 visninger

Siste innlegg

Se alle

Skjulte indre rom

Av Helene Berven Johnsen Det finnes et bortgjemt herskapshus med skjulte rom, irrganger og halve etasjer. Det har vokst gjennom tidene. Huset ligger for seg selv innerst på en svingete grusvei, blant

Det røde isgulvet

Av Helene Berven Johnsen Høykjerra humper og knirker fremover på landeveien. Furutrærne følger søvnig med. Du sitter på et høylass og lar blikket vandre over de skogkledde liene. Ei fjellseter er såvi

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now